Like mange års fengsel for voldtekt, som oppbevaring av amfetamin og hallikvirksomhet.
av BipolarGirl - mars 5, 2010 - Kommentarer (0)
Jeg blir så irritert over hvor lett de som er voldtekt og overgrepssiktede slipper billig unna.
VG skriver i dag om 29 åring som ble dømt i 5 års fengsel for 2 voldtekter.
Jeg mener det er alt for liten straff, i mot at han kan ha ødelagt livene til de to det gjelder.
Mens en annen får 5 års fengsel for oppbevaring av 4,5 kg Amfetamin.
Og en annen får 5 års fengsel for hallikvirksomhet.
Bare å ta seg en snartur på google å søke på 5årsfengsel. En god del overgrep og voldtekter kommer opp. Men også ting som JEG mener ikke er like alvorlig som overgrep/voldtekt.
Alt for mange slike saker blir henlagt. Derfor så burde iallefall de som blir dømt, bli dømt skikkelig. La de få kjenne at vi IKKE tillater slik atferd.
Føler så veldig med de utsatte. Er det selv. Saken ble henlagt. Og mener at vedkommende hadde fortjent mer enn 5 år bak murene. Men på grunn av bevisets stilling….
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Lagret under: 1
Vekt/utseende, mat og trening
av BipolarGirl - februar 15, 2010 - Kommentarer (0)
Dagene går, men de er lange.
Jeg er stabil på medisin. Men jeg har en del tanker likevel.
Samtidig som jeg blir forstyrret av tanker i forhold til vekt/utseende, mat og trening.
Jeg føler meg feit. Jeg er 153,5 høy (lav) og veier ca 50.
Siden April i fjor så har jeg gått ned 17kg. Jeg ser ingen forskjell på kroppen, men klærne mine forteller meg at jeg har blitt tynnere. Likevel føler jeg meg like stor.
Jeg teller kcal på det jeg spiser. Og alt jeg spiser i løpet av en dag kan være et knekkebrød eller to med leverpostei og agurk. Kanskje en liten yoghurt av og til. Drikker mye vann, og tygger tyggis som bare det.
Jeg veier meg MINST en gang daglig. Jeg tar mål ofte, minst en gang i uka.
Jeg får skikkelig panikk om jeg går opp noen 100gram..
Jeg trener så mye jeg får til. Litt begrenset på utetrening siden jeg ikke har annet enn “skatesko” og vernesko. Jeg må få tak i meg noen som jeg kan bruke ute.
Kjæresten min klager på at jeg har blitt for tynn. Og jeg blir sprø! Jeg ser det INGEN PLASS at jeg har blitt noe tynn. Føler jeg enda har store pølsefingrer, den digre ølmagen, de store lårene og feite overarmene. Alt ser stort ut. Og ikke minst DEN feite rumpa..
Egentlig så er vel alt bare vridde tanker i hodet mitt. Men det er virkelig det jeg føler, ser og tenker. Jeg er ikke fornøyd. Jeg har enda minst 5 kg å gå ned. Kanskje, KANSKJE blir jeg fornøyd…
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Lagret under: 1
Stikkord:kosthold, Mat, trening, utseende, vekt
Paranoid etter innbrudd i bilen.
av BipolarGirl - september 30, 2009 - Kommentarer (3)
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal være så “heldig” hele tiden.
Jeg har hatt førerkortet for bil i over 5 mnd nå. Og har hatt TRE innbrudd i bilen.
Mistet verdier på mange mange tusen. To anlegg har blitt tatt. Alle tre er politianmeldt. De andre to endte opp med “henlagt på grunn av bevisets stilling”. Standard svar. Politiets ressurser blir ikke brukt på slike ting. Var faktisk overraska over at de orka å dukke opp i går tidlig. Og attpåtil brukte så lang tid med å sikre seg dna.
Og nå føler jeg meg en smule paranoid.
De som sto bak dette, sitter igjen med personnr. mitt, navn, adresse. Bankkort x2, mastercard, førerkort. Opplysninger ikke alle og enhver bør ha.
Det kan jo brukes til mye. Kortene er sperret. Så den er jo grei. Men kontonr. kan de jo fortsatt komme langt med. Mastercardet kan de komme langt med..
Og ja.. Jeg vet at man ikke skal oppbevare verdifulle ting i bilen. Men jeg parkerte på gårdsplassen i et boligfelt hjemme hos familien til kjæresten. Det sto 4 andre biler der (ingen av de var blitt rørt). Jeg kom om kvelden. Skulle dra tidlig neste morgen til skolen. Eneste av verdi som var synlig fra utsiden, var cd-spilleren. Den ble jo ikke tatt. En GAMMEL spiller uten mp3. Ingen verdi nå til dags…
Det var gjort på en proff måte. Og jeg kan se for meg at det er ungdom.
Og hver gang jeg ser noen ungdommer i område, så er jeg redd for at det var de som sto bak.
Føler de følger med.
Og enn hvis noen av mine venner som står bak? Hvem vet? Indirekte beskylder jeg vennene mine. Og tenker på hvem evt de har fortalt videre at jeg har anlegget i bilen..
Mest av alt tror jeg faktisk det er noen ikke så langt unna der det skjedde.
For bare en uke tidligere satte vi inn anlegget. Noen har sikkert sett oss sette det inn.
For jeg var ikke der før natt til i går. Og hvordan kunne evt noen vite at jeg var der akkurat den natta, hvis de ikke var i området? Og hvorfor bare min bil? Det var jo flere biler med mye mer verdi enn det var i min.
Føler de følger med. At de ser jeg er der og bare ler. Som om at det er helt normalt å bryte seg inn i en annens bil og ta det de vil ha. Eller.. Kanskje de er ute etter meg?
Nå skal jeg ikke ha anlegg i den bilen mer. Skal bytte ut bilen. Til en bil som ikke er en typisk ungdomsbil. Skal ikke ha dangel hengende på speilet. Skal heller ikke ha streamer i bakruta. Vurderer fram og tilbake om jeg skal sote rutene eller ikke. Også skaffe meg en annen forsikring!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Lagret under: 1
“Dyrker sykdom på internett”
av BipolarGirl - september 26, 2009 - Kommentarer (3)
Jeg liker disse sidene jeg. Både Pro-ana/mia og sidene som støtter selvskadere til å være selvskadere. Jeg bruker ikke sidene som tips og triks. Men for å ha kontakt med noen som er lik meg, og som faktisk FORSTÅR meg. For alle som ikke er her nede i hullet selv, har IKKE PEILING på hvordan det er.
På slike sider så får jeg si det jeg føler. Uten at jeg må sensurere halve innlegget. Jeg kan få uttrykke akkurat det hjertet mitt sier der og da. I mot alle andre forum..
Så finnes det veldig mange forum for psykisk syke. Stort sett alle har regler som går på det at det ikke er lov til å snakke om ting som kan påvirke andre. Men hva kan man si da? Sier noen ordet alkohol, så går det på de med alkoholproblem. Mat-spiseforstyrrelser. Kniv/barberblad-selvskading.
Alltid vil det være noe som påvirker andre på ettellerannet viset…
Og en ting til må jeg nesten få med også. Irritert meg mye..
På TV er det ikke lov til å vise reklamer for alkohol og tobakk. For det er fyfy.. Alkohol kan føre til alkoholproblem. Tobakk kan føre til avhengighet. Det er jo ikke bra.
Men hva med ALLE (!) de nettspill/kasino reklamene? Og da skriver jeg ALLE med STORE bokstaver, fordi det er så alt for mange av de. Mange er avhengig av nettspill. Selv var jeg avhengig av automatspill, men de er jo borte. Synes det er litt sånn.. Vet ikke helt hva jeg skal si.. :S Mener iallefall det ikke er rett…
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Lagret under: 1
Det som har skjedd i livet mitt i år.
av BipolarGirl - september 26, 2009 - Kommentarer (0)
Oioioi, nå er det lenge siden jeg har skrevet her sist. Mye på grunn av at jeg har prøvd ut med andre bloggsteder. Men savner denne her litt også.
Mye har skjedd siden sist.
- Jeg skrev om at det var ett år siden jeg tok overdose sist, den ødela jeg. Tok en ny en i Januar. Men ingen etter det 
Var bare ett tilbakefall.
- Jeg hadde klart meg fint uten selvskading, men den kom snikende tilbake. Men nå er det over 3 mnd siden sist
- Jeg er enda i lag med min kjære. Og vi har vært i lag i snart 1 år og 4 mnd (hadde en liten pause på ca en mnd før sommeren).
- Jeg fullførte ikke skolen, og gikk bare hjemme.
- Jeg fikk tak i meg ei leilighet i Februar. Bor her enda. Men sliter litt (mye) med edderkopper, tusenbein, biller og andre rare kryp :S Kjellerleilighet! Grøss! Men 4500,- inkl. strøm for 60 kvm er BILLIG!
- Jeg fortsatte med rehabiliteringspenger ut August.
I April kjørte jeg opp til bil. Og jeg har tilbringt mange mange mil i bilen siden da. Jeg har gått ned 10 kg etter jeg kjørte opp. Kun fordi jeg må velge mellom bensin og mat. Og det å kjøre rundt, hjelper på det indre kaoset mitt. Dermed blir det knapt nok mat og drikke i løpet av en dag. Nå har jeg kommet ned i 56-57 kg
Jeg begynte på skole igjen nå i August. Bygg- og anleggsteknikk. Samme som i fjor. Men hittil har jeg ikke noe fravær. Jeg råtrives i klassen. Har fått 4 karakterer, 5+, 5+, 5+ og 5-. Før lå jeg på 2-3 
Så det ligger an til å bli et bra år. Jeg har også søkt fritak i alle allmenne fag, siden jeg har det fra før. Men så ble jeg for ivrig i matte, og tok opp det igjen. Har kommet meg ut til November i pensum. Går som en drøm
Etter rehab.pengene så har jeg gått over til Attføring.
Ellers så har jeg det rimelig greit egnetlig. Kanskje ikke så bra som jeg skal ha det til. Men greit nok
Jeg hadde en stor nedtur i april/mai. Kom meg aldri opp. Etter 4 ukers masing fra behandleren min, så godtok jeg ei innleggelse. Var innlagt i 3 uker, og alt var bra igjen
Og siden har det vært greit. Går på 300 mg Wellbutrin og 300 mg Orfiril. Funker veldig bra (ENDELIG noe som funker for meg!). Sover dårlig om natten, så jeg har fått noe å sove på også. Både Imovane og Remeron. Men funker lite. Sover ikke noe bedre :/
(Også er jeg flink… Har knapt nok rørt flaska i år. Tror jeg kan telle på ei hånd, antall ganger jeg har drukket alkohol. Og det er bra
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Lagret under: Skole, alkohol, medisin, mestring, overdose, rehabiliteringspenger, selvskading, økonomi
Oppl
av - januar 8, 2009 - Kommentarer (0)
Jeg var hos behandleren min på Tirsdagen. Synes det var en god time. Hun er av den typen som lover det hun sier. Hun gjør noe med det. Det blir ikke bare ord..
* Hun mente jeg skulle fortsette med rehabiliteringspenger i stedet for attføring. For skolen var fortsatt en del av behandlingen min.
* Også skulle hun sparke i gang oppfølgingstjenesten til å hjelpe meg med å finne en plass å bo. Hun kunne også attestere, uten noen problem, at jeg ikke kunne bo hjemme og derfor kunne få noe som het etableringsstønad (tror det er det det heter…).
* Så skal vi ta tak i fraværet mitt. Har møte med skolen neste uke. Har kun klart å kommet meg på skolen 1 dag denne uka. Er oppe klokka 6 hver dag, men jeg tørr ikke gå ut. :/
* Så skulle hun sørge for at jeg skulle få hjelp til å skrive søknad til nav om å få hjelp til å betale skolepc’n som jeg allerede har fått purring på. Har ikke sjangs til å betale 2900,- .
Også for første gang så satt hun opp en time neste uke, i stedet for 2-3 uker senere. Er så tøft for tiden. Men heldigvis så kunne jeg gå MYE raskere opp i dose på medisinen. Så allerede i kveld så tar jeg den dosen jeg skal ta. Håper den funker snart.
Er sliten og lei. Vet jeg trenger hjelp. Og jeg er stolt over meg selv at jeg klarte å fortelle henne hvordan jeg har det akkurat nå.
Og i går var det et år siden min siste overdose – kjempe stolt
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Lagret under: attføring, etableringsstønad, nav, rehabiliteringspenger
Abort, økonomi og livet ellers. 2009
av - januar 3, 2009 - Kommentarer (4)
Det viste seg at jeg gikk gravid med trillinger. TRILLINGER. Det finnes verken i min familie eller hans. Ikke så langt tilbake noen av de eldre i generasjonen har hørt om. Men slikt skjer, og jeg følte at det ble for mye ansvar for meg som enda strever med å holde meg på fotene.
Føler kanskje jeg tok et uklokt men kanskje voksent valg. Jeg tok abort. Angrer ikke så mye på det. Tenker på det, det gjør jeg. Men det plager meg ikke så mye. Tenker mest på hvordan de tre ville ha hatt det hos meg. Tror det har blitt tøft. Men det får jeg aldri vite. Gjort er gjort, og valget kan ikke endres.
Ellers så har jeg bestemt meg for å begynne på med medisinene igjen. Føle at jeg kanskje klarer å komme meg litt opp. Jula har vært tøff. Mye tårer og mye ork. Savner venninna mi som tok livet av seg 30. Des 07. Det at hun ikke var her i den tøffeste måneden i året var tungt. Tenkte flere ganger at jeg gjerne skulle ha hatt henne og sendt meldinger for å få litt trøst og kloke ord.
På mandag skal jeg ringe behandleren min på psyk. for å se om han kan hjelpe meg med økonomien (han er sosionom) og så skal jeg også høre om jeg kan få ei innleggelse snart. Føler meg helt utkjørt. Så trist.
Satt i går og tenke på hva jeg skulle gjøre. Alt var så mørkt. Gikk igjennom telefonlista mi om det var noen jeg kunne snakke med. Men nei. Bestevenninnene mine har fått nye venner, og holder ikke kontakt mer. Så tenke jeg på legevakta. Men nå har vi nettopp begynt på et nytt år, og jeg har ikke noe frikort. Pengene er for kort til at jeg hadde hatt råd til å prate med legen. Endte at jeg sovna med tårene nedover kinnene. Ofte jeg har slike kvelder. Ingen å prate med. Kun meg og mine tanker.
Flyttet tilbake til campingvogn-livet. Trangt, men koster ikke noe annet en strøm. Menmen.. Håper at år 2009 vil bli bedre enn dette året.
Ps.. På Onsdag er det forresten et år siden jeg tok min siste overdose! Synes jeg har blitt kjempe flink!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Lagret under: Ukategorisert
Mine bekymringer
av - desember 15, 2008 - Kommentarer (2)
I dag fikk jeg vite at morfaren min kommer 2 mnd for tidlig hjem.
Det vil si jeg er nødt til å flytte tilbake til den lille campingvogna jeg bodde i.
Jeg skulle bo her gratis til slutten av februar, for da visste jeg mer om videre økonomi også.
Jeg får rehabiliteringspenger ut januar, og da vet jeg ikke hva som skjer etter på.
Og alt det som skjer rundt meg nå, så blir jeg usikker på om jeg noen gang vil klare å ta vare på et barn. Om at abort kanskje er den beste løsningen.
For slik jeg ser det nå, så har jeg verken sted å bo eller penger til å leve for.
Jeg kan jo alltids søke om stipend. Men det vil ikke dekke husleie. Og jeg vil ikke få borteboerstipend fordi jeg ikke kommer til å flytte så langt i fra der hvor faren min bor.
Store deler av de psykiske problemene jeg har hatt er pga økonomi. Er redd for at dette vil påvirke meg negativt igjen. Behandleren min på psyk.avd. sier at han skal hjelpe meg. Men problemet er at jeg ikke skal treffe han før etter at rehab.pengene har gått ut.
Har prøvd å få hjelp av psyk. og sosialkontoret før. Endte bare opp med at jeg måtte flytte tilbake til eksen for å så bli voldtatt. For så å be om hjelp igjen, men fortsatt måtte bo sammen med han.
Mamma sier hun skal ta en tur på sosialkontoret for å se om hun kan klare å hjelpe meg.
Jeg har kuttet ut medisinen pga svangerskapet. Deriblant angstmedisinen. Jeg tør jo svært lite.
Behandleren min sier jeg skal ringe hvis det er noe. Men kommer hele tiden til en svarer. Jeg tør ikke å snakke til en maskin. Føler meg så dum når ingen svarer meg. Så jeg legger bare på. Hver gang. Og jeg har ikke time til henne før.. Hmm.. Februar ? om jeg ikke husker helt feil.
Jeg hater også jula, så den er med på å ødelegge mye for meg. Men jeg har lovet pappa at jeg ikke skal feire den på sykehuset eller akuttposten i år.
Hvordan skal dette gå? For langt må jeg trekke det før jeg må be om hjelp. Og siden det er straks jul – så går jo ALLE på ferie. Og hvem er det igjen da? Meg selv – og tankene mine. Hoff.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Lagret under: rehanbiliteringspenger, svangerskap, økonomi
Ståa mi for tiden
av - november 7, 2008 - Kommentarer (0)
17. November blir jeg innlagt igjen. Og det er jeg glad for. Trenger det virkelig nå. Har begynt med selvskading igjen. Men ingen kutting denne gangen. Slår hånda til blods i veggen. Bedre enn å kutte, blir ikke stygge arr av det. Ikke noe noen tror kommer fra selvskading.
Har også begynt på ny medisin for ei stund siden.
Seroquel – og har kommet opp i 200mg nå. Er under opptrapping enda.
Den gjør meg feit. Jeg har lagt på meg masse siden jeg starta med den.
Men er kanskje verd det, hvis den funker
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Lagret under: Ukategorisert
Ting begynner å rette på seg for meg
av - august 5, 2008 - Kommentarer (4)
Er innlagt på psyk igjen nå. Men kommer hjem på fredag. Økt dosen på Zoloften, håper jeg får virkningen snart. Fortsetter med Lamotrigin som før.
Behandleren min hjalp meg inn på skole i dag. Teknikk og Industriell produksjon. Gleder meg
Også skal han kontakte nav for å finne ut av hva de skal gjøre med økonomien min. Evt forlenge rehabiliteringsperioden.
Men ting er mye lysere.
Jeg og kjæresten har det kjempe bra sammen. Jeg har gode og stabile venner rundt meg
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Lagret under: Ukategorisert